Jesu liv på jorden

Her skriver vi om Jesu liv, slik de fire evangelistene i Bibelen forteller om ham. Når vi skriver utfyllende om byer, steder, personer, skikker og hendelser, bruker vi i hovedsak opplysninger hentet fra Illustrert Bibelleksikon.

Del 1 : Jesu barndom og ungdom

Jesus ble født i den lille byen Betlehem i Judea, men vokste opp i Nasaret i Galilea. Bibelen forteller oss mye om Jesu fødsel, gir oss et lite glimt av hans barndom, men sier ingen ting om hans ungdomstid.

Lukas og Matteus forteller om hans fødsel

De fleste av oss kjenner godt til hvordan det gikk til da Jesus ble født i Betlehem i Judea, siden vi så ofte har hørt om det i juleevangeliet. Det er evangelisten Lukas som forteller denne historien, men også Matteus forteller om det samme på sin måte. Han skriver dessuten om vismennene som kom for å hylle barnet som var født. Etter vismennene sitt besøk rømte foreldrene med Jesus til Egypt, siden kong Herodes hadde planer om å drepe ham.

Når ble Jesus født ?

Vår tidsregning begynner med Jesu fødsel, som da er satt til år 0. Nyere forskning har imidlertid påvist at de som regnet ut året for Jesu fødsel må ha bommet med noen år. Den kong Herodes som levde da Jesus ble født, døde nemlig i år 4 f.Kr. (før Kristus). Altså må Jesus ha blitt født fra 4-7 år tidligere enn først antatt. Flere tror at Jesus ble født i år 5 f.Kr, og det er dette årstall vi også bruker som utgangspunkt når vi nå skriver om Jesu liv.

Hva med Markus og Johannes ?

Evangelisten Markus forteller ingenting om Jesu fødsel eller barndom. Han begynner sin historie med døperen Johannes, og hvordan Jesu offentlige gjerning startet da han ble døpt av Johannes i elven Jordan, trolig i slutten av år 26 eller begynnelsen av år 27. Også Johannes begynner sin fortelling fra omtrent samme tid. Men han har dessuten med en innledning, en prolog, som forteller om Jesu liv før han kom til jorden (det vi kaller for Jesu preeksistens). I denne prologen kalles Jesus for Ordet. Vi leser om at Ordet på samme tid både var hos Gud og var Gud, og at Han ble menneske. Selv om Johannes ikke skriver direkte om hendelsene da Jesus ble født, er altså temaet likevel berørt i innledningen til hans evangelium (se for eksempel Joh.1,14).

Jesu fødsel i Betlehem

Jesu fødsel skjedde på en overnaturlig måte. Han ble unnfanget ved Den Hellige Ånd, og dermed født av en jomfru. Hans mor var Maria, og hans jordiske far var Josef. De var jøder og bodde i byen Nasaret i Galilea. Deres land var på denne tiden okkupert av romerne. Keiseren i Rom het Augustus. Han hadde gitt befaling om en folketelling, og siden Josef var av kong David sin slekt måtte han reise til David sin hjemby, Betlehem i Judea, for å skrive seg inn i manntallet der. Josef tok Maria med seg på den lange reisen, og da de kom frem til Betlehem (også kalt Efrata) ble Jesus født der. Profeten Mika hadde sagt at Messias skulle bli født i Betlehem (Mika 5,1).

Flukten til Egypt

Som jødisk gutt ble Jesus omskåret da han var åtte dager gammel. Foreldrene tok han også med til templet i Jerusalem etter førti dager, og bar gutten fram for Herren der. Det er først etter dette at vismennene har kommet til Betlehem. De kom først til kong Herodes, som dermed fikk interesse for saken. Nå ble det utrygt for den lille familien, som valgte å flykte til Egypt. Først etter at kong Herodes var død flyttet de tilbake til hjemlandet, og bosatte seg da i Nasaret i Galilea. I denne byen vokste Jesus opp.

Det er hos Matteus vi leser om flukten til Egypt. Lukas forteller at de dro tilbake til Nasaret, men sier ingenting om oppholdet i Egypt. Trolig var det heller ikke lenge de var i Egypt.

En barndomsfortelling

Jesu foreldre reiste hvert år til Jerusalem i påsken. Evangelisten Lukas forteller om en slik påskehelg, da Jesus var tolv år gammel. Da foreldrene hadde startet på hjemreisen kunne de ikke finne gutten sin. De dro tilbake til Jerusalem, der de fant ham midt mellom lærerne i templet. Dette er den eneste barndomsfortellingen om Jesus, og nå møter vi ham ikke igjen før han begynner sin gjerning i 30-års-alderen. Hele denne ukjente perioden av hans liv sammenfattes slik i Luk.2,52 : "Og Jesus gikk fram i visdom og alder og i velvilje hos Gud og mennesker".

Hjemme i Nasaret

Josef og Maria har trolig hørt til de jøder som ble kalt "de stille i landet", som "ventet på Israels trøst". Josef var tømmermann, og Jesus selv lærte seg og praktiserte dette yrket (Mark.6,3). Etter hvert fikk Jesus fire brødre og flere søstre. En av brødrene ble senere menighetsleder i Jerusalem, og han har skrevet Jakobs brev i Bibelen. I Jesu voksne liv hører vi ikke mer om Josef, Jesu far. Han var trolig død ved denne tiden. Fra den tidligere omtalte barndomsfortellingen vet vi at Josef fremdeles levde da Jesus var i tolvårsalderen.

Bibeltekster : Lukas 1-2 og Matteus 1-2.

Del 2 : Jesu første virkeår

De fleste begivenhetene vi leser om i Jesu første virkeår er fra Judea. Men vi hører også om at han drar til Galilea for å delta i et bryllup i byen Kana, og at han senere en gang drar gjennom Samaria, på vei til Galilea.

Jesus blir døpt

Det er ved elven Jordan vi første gang møter Jesus i hans voksne liv, og det kan ha vært i år 27. Her pågår det en vekkelse ved døperen Johannes, og Jesus er en av de mange som blir døpt. Da Jesus etter dåpen stiger opp av vannet, kommer Den Hellige Ånd over ham i en dues skikkelse, og fra himmelen høres en røst som sier : «Dette er min Sønn, den elskede! I Ham har Jeg velbehag». (Matt.3,17)

Etter Jesu dåp blir han av Ånden ført ut i ørkenen for å fristes av djevelen. Jesus seirer over fristelsene ved hele tiden å møte djevelen med Guds eget ord.

De første disiplene

Døperen Johannes vitner frimodig at Jesus er «Guds lam», som Jesaja hadde profetert om (Jes.53,7). Jesus er kommet for å oppfylle Jesaja kap.53! Noen av døperen sine disipler blir overbevist om at Jesus virkelig er Messias, og de blir Jesu egne disipler.

Bryllupet i Kana

Jesus forlater nå Judea for å delta i et bryllup i byen Kana i Galilea. Jesu mor og brødre var også med i bryllupet. Det er her Jesus gjør sitt første tegn ved at vann blir til vin, noe vi kan lese om hos evangelisten Johannes i kap.2. Johannes skriver at «Han åpenbarte sin herlighet» (Joh.2,11). Etter bryllupet drar Jesus sammen med sine nærmeste til Kapernaum for en kort tid. Det er denne byen som senere blir utgangspunktet for Jesu virke i Galilea.

I Jerusalem

Hver påskehelg dro Jesus til Jerusalem under høytiden. Det er hos evangelisten Johannes vi leser om disse besøkene i Jerusalem og Judea, mens de andre evangelistene for det meste forteller om Jesu virke i Galilea. Den første av de påskehøytider vi hører om i Jesu voksne liv, kan vi lese om fra kap.2,13 hos Johannes. Ved denne anledning renser Jesus templet, og jødene spør hvilken rett han har til å gjøre noe slikt. Når Jesus taler med dem om templet, taler han egentlig om seg selv, noe de selvsagt ikke kunne forstå. Men allerede her peker Jesus på hva som skal skje med ham, at han skal dø, men stå opp igjen den tredje dagen (Joh.2,19-22).

Samtalen med Nikodemus

Også i Jerusalem gjorde Jesus flere tegn (Joh.2,23), og mange trodde på ham. Det vi kanskje husker aller best fra Jesus sitt Jerusalembesøk denne gangen, er hans samtale med Nikodemus, en fariseer og en av jødenes rådsherrer. Nikodemus kom til Jesus om natten, og i samtalen som følger sier Jesus at en må bli født på ny for å se Guds rike (Joh.3,3). Det er også i denne nattlige samtale at Jesus sier det som vi idag kjenner som «den lille Bibel», og som du kan lese i Joh.3,16.

I Samaria

Jesus oppholdt seg enda en stund i Judea, sammen med sine disipler, og mange ble døpt i vann. Så forlot han Judea for å dra tilbake til Galilea. Det er på denne reisen at han drar gjennom Samaria, og samtaler med en samaritansk kvinne i byen Sykar. Til denne kvinnen sier Jesus rett ut at han er Messias. Jesus ble værende i Sykar i to dager, og mange der kom til tro på ham.

Bibeltekster : Matt.3,1-4,11; Mark.1,1-13; Luk.3,1-4,13; Joh.1,19-4,42

Del 3 : Jesus begynner sin gjerning i Galilea

Etter at døperen Johannes var blitt fengslet, dro Jesus tilbake til Galilea. Mesteparten av hans virke de neste to årene foregår her, bare avbrutt av et nytt besøk i Jerusalem, trolig i påskehøytiden.

Jesus bosetter seg i Kapernaum

Da Jesus kom tilbake til Galilea bosatte han seg i Kapernaum. Han dro omkring i Galilea, hvor han lærte i syngagogene og fikk stor inngang mellom folket. Syke ble helbredet og demonbesatte løst og satt i frihet.

Jesus helbreder en døende gutt

Evangelisten Johannes, som forteller lite om Jesu virke i Galilea, har likevel tatt med noen glimt fra denne tiden. Han beretter om hvordan Jesus helbredet sønnen til en kongelig tjenestemann. Denne mannen kom til Jesus mens han oppholdt seg i Kana, og ba ham inderlig om å komme til Kapernaum og helbrede hans døende barn. Jesus gikk ikke med mannen, men gav ham et løfte om at sønnen skulle leve. Mannen trodde Jesus sine ord, og da han kom hjem fant han sønnen frisk.

Tilbake i Nasaret

Jesus kom også til Nasaret, hvor han hadde vokst opp. På sabbatsdagen gikk han i synagogen slik han pleide, og han leste fra profeten Jesaja. Deretter talte han til folket, men hans tale ble ikke godt mottatt. Det var ved denne anledning at Jesus sa de kjente ordene om at «ingen profet blir godtatt på sitt hjemsted»(Luk.4,24).

Jesus kaller fire disipler fra Betsaida

I byen Betsaida møter Jesus fire fiskere som han kaller til å være hans disipler. Først kaller han brødrene Andreas og Simon, som også har vært sammen med Jesus tidligere. Av Jesus hadde Simon fått navnet Kefas, eller Peter. Det andre brødreparet som Jesus kaller er Jakob og Johannes. Deres foreldre var Sebedeus og Salome. Salome kan ha vært en søster av Jesu mor. Når Jesus kaller disse fiskerne sier han at han vil gjøre dem til menneskefiskere, og straks forlot de alt og fulgte ham.

En besatt mann settes fri

Folket merket seg at Jesu undervisning var annerledes enn hva de vanligvis fikk høre fra de skriftlærde. Han lærte dem med myndighet. I synagogen i Kapernaum var det en mann med en uren ånd, som begynte å skrike til Jesus. Vi merker oss at de urene åndene helt tydelig visste hvem Jesus var. Jesus befalte den urene ånden å komme ut av mannen, og han ble helbredet. Da folket så hvordan til og med de urene åndene måtte lyde Jesus, ble de svært forundret. Ryktet om Jesus spredte seg nå ikke bare i Galilea, men også til områdene rundt.

Mange helbredes

Vi hører nå om mange som blir helbredet i Kapernaum. Simon Peter sin svigermor er en av dem. Fra hele byen strømmet folket nå til Jesus, og hos Markus leser vi dette : «Han helbredet mange som led av forskjellige slags sykdommer, og drev ut mange onde ånder».(Mark.1,34) Selv trakk Jesus seg tilbake til øde steder for å be. Da disiplene fant ham på et slikt sted, utbrøt de : «Alle leter etter deg»(Mark.1,37).

Jesu virksomhet utvides

Fra nå av utvides Jesu virksomhet enda mer, til hele Galilea. Han forkynte evangeliet i synagogene, helbredet syke og drev ut demoner. Vi hører nå for første gang om hvordan en spedalsk blir helbredet. Den spedalske er overbevist om at Jesus kan rense ham, hvis han vil! Til det sier Jesus : «Jeg vil» (Mark.1,41), og mannen blir helbredet. Selv om Jesus formaner mannen at han ikke må fortelle dette videre, klarer ikke mannen å tie om det han har opplevd. Slik spredte ryktet om Jesus seg enda videre ut.

Tilgivelse og helbredelse

Når Jesus nå kommer tilbake til Kapernaum, strømmer mange til for å høre ham tale Guds ord til dem. Det var ikke plass til alle, ikke en gang ved døren. Fire menn kom bærende med en lam mann, men på grunn av folkemengden kom de ikke frem til Jesus. Da laget de et hull i taket og firte sengen med den lamme ned foran Jesu føtter. Da Jesus så deres tro tilgav han den lamme mannen hans synder. De skriftlærde reagerte sterkt på dette, siden de visste at det bare er Gud som kan tilgi synder! Deretter ble den lamme mannen også helbredet, og folket utbrøt : «Slikt har vi aldri sett!» (Mark.2,12)

Jesus kaller Matteus

I Kapernaum hadde romerne opprettet en tollstasjon, muligens på grunn av det rike fiske på Gennesaretsjøen. Tollerne var lite populære, både fordi de kunne kreve for mye penger av folket, men også fordi de hadde gått i okkupasjonsmaktens tjeneste. De ble stilt i klasse med de verste syndere.

En av tollerne i Kapernaum var Matteus, eller Levi som han også kaltes. Da Jesus en dag gikk forbi tollboden og så Matteus sitte der, kalte han ham til å bli hans disippel. Han sa straks ja til kallet. Senere holdt Matteus et gjestebud for Jesus, der også mange tollere var innbudt. Fariseerne og de skriftlærde forstod ikke at Jesus og disiplene kunne sitte til bords med tollere og syndere, og de anklaget dem for dette. Til det svarte Jesus at han ikke var kommet for å kalle rettferdige, men syndere til omvendelse! (Luk.5,32)

Bibeltekster : Matt.4,12-25; Matt.8,2-4; Matt.8,14-17; Matt.9,1-13; Mark.1,14-2,17; Luk.4,14-5,32; Joh.4,43-54

Del 4 : Jesus fortsetter sitt virke i Galilea

Jesus fortsetter nå å forkynne for folket og lære i synagogene over hele Galilea, samtidig som han underviser sine disipler. Han gjør mektige kraftgjerninger, som å vekke opp døde og mette en stor folkemengde med bare fem brød og to fisker.

Et nytt besøk i Jerusalem

I Johannesevangeliet kapittel 5 leser vi om at Jesus enda en gang besøker Jerusalem. Ut fra det vi tidligere har sagt om året for Jesu fødsel, kan dette ha vært i år 28. Ved Betesda-dammen helbreder han en mann som har vært syk i 38 år! Etter denne reisen til Judea fortsetter Jesus sitt virke i Galilea, med utgangspunkt i byen Kapernaum.

I konfrontasjon med fariseerne

På sabbaten hadde Jesus for vane å gå i synagogen, hvor han lærte folket Guds ord. I en synagoge møtte han en mann med en lam hånd, og han helbredet mannen. Men fariseerne likte dårlig at Jesus helbredet på sabbaten. De mente at han brøt sabbatsbudet, men selv hadde Jesus et helt annet syn på dette. Fra nå av begynte de, sammen med herodianerne, å legge planer for hvordan de skulle kvitte seg med Jesus. I tiden som fulgte ble det mange konfrontasjoner med fariseerne og de skriftlærde.

Friluftsmøter

Jesus talte ikke bare i synagogene, men forkynte Guds rike på friluftsmøter. Store folkemengder kunne samle seg, ikke bare fra Galilea, men også fra bygdene rundt. Da gikk gjerne Jesus ut i en fiskebåt og brukte denne som sin talerstol, og folkemengden stod på Gennesaretsjøens strand og hørte på hans mektige forkynnelse. For et syn det må ha vært! Også på disse møtene skjedde det mange under og helbredelser.

Bergprekenen

Først og fremst underviser Jesus sine egne disipler, og disse har nå blitt til 12 menn. Nå gir han også disse 12 makt til å drive ut onde ånder, og til å helbrede sykdom, og de blir kalt apostler. Når Jesus på denne tiden holder sin mest berømte preken, var det nettopp til disiplene han talte. De satt rundt ham og lyttet til sin Mester. Men en stor folkemengde var også der og hørte Jesu undervisning. Denne talen ble holdt på et berg eller fjell i Galilea, nær Kapernaum, og blir ofte kalt Bergprekenen.

Bergprekenen finner vi hos evangelisten Matteus, i kap.5-7. En del av prekenen er også gjengitt hos Lukas. Talen begynner med det som har blitt kalt saligprisningene. Så taler han om Moseloven og Kristi lov. Videre handler talen om sann gudstjeneste, som bønn og faste. Bønnen «Fader vår» er fra denne prekenen. Han snakker ikke bare om åndelige, men også timelige ting. Og han taler om både sann og falsk gudsdyrkelse.

Kjente tema fra talen er når han snakker om disiplene som jordens salt og verdens lys, og når han taler om den smale og den breie vei. Talen avsluttes med fortellingen om to hus som var bygget på helt forskjellig grunn : fjell og sand. Det Jesus beskriver er to forskjellige slags tilhørere.

Folket var begeistret for det de hadde fått høre, og denne talen har fortsatt å gripe og begeistre mennesker overalt hvor den blir lest og hørt, også i vår egen tid.

Lignelser

Noe som preget mye av Jesu undervisning var hans utstrakte bruk av billedtale, eller lignelser. Han brukte bilder fra naturen og dagliglivet for å illustrere åndelige sannheter. Slik var han også en dyktig pedagog. I Matteus kap.13 finner vi mange lignelser om himmelriket, blant annet den kjente såmannslignelsen, som også blir tolket for disiplene.

Kraftgjerninger

I tillegg til Jesu forkynnelse og undervisning, har de mange kraftgjerningene en stor plass i det som fortelles i evangeliene. Ofte er det syke som blir helbredet og demonbesatte som blir løst og satt i frihet. Men nå hører vi også for første gang om døde som blir vekket til livet igjen. I byen Nain blir en død ung mann vekket til livet like før han skal legges i graven (Luk.7,11-17), og i Kapernaum oppvekkes synagogeforstanderens tolv år gamle datter fra døden. Ryktet om Jesus sprer seg nå stadig lenger ut.

En annen type kraftgjerninger som Jesus gjorde var de såkalte naturunder, som da han stillte stormen på Gennesaretsjøen, da han gikk på vannet, og da han velsignet fem brød og to småfisker så det ble mat nok til en folkemengde på fem tusen menn, i tillegg til kvinner og barn. Denne hendelsen skjedde rett etter drapet på døperen Johannes. Alle de fire evangelistene forteller om «brødunderet», og hos Johannes finner vi også Jesu undervisning om seg selv som «Livets brød» (Joh.6).

Bibeltekster : Matt.kap.5-14; Mark.2,23-6,56; Luk.6,1-9,17; Joh.kap.5-6

Del 5 : Jesu senere virke i Galilea, og reiser til Fønikia og Dekapolis

Under Jesu seneste virke i i Galilea hører vi også om at han dro til Fønikia i Syria, og at han besøkte Dekapolis på østsiden av Jordan.

Jesus i Fønikia

Både Matteus og Markus forteller om en reise som Jesus foretok til området rundt byene Tyrus og Sidon. Dette var to viktige handels- og sjøfartsbyer ute ved kysten i landområdet Fønikia. Sidon ligger 40 kilometer nord for Tyrus. Disse stedene er mye omtalt i Bibelen, og blant annet leser vi om at Paulus senere var innom disse byene (Ap.gj.21,1-7 og 27,3).

På sin reise i Fønikia møter Jesus en kvinne som ber om helbredelse for sin datter. Jenta er besatt av en uren ånd. Jesus sier at han kun er sendt «til de fortapte får av Israels hus», men denne hedningekvinnen gir likevel ikke opp. Hennes tro og utholdenhet gjør at Jesus helbreder kvinnens datter (Matt.15,21-28).

I Dekapolis

Vi leser videre om at Jesus også dro gjennom Dekapolis-landet, et område med ti byer, ni av dem på østsiden av Jordan. Vi hører om at Jesus går opp i fjellet, og at store menneskemengder samlet seg rundt han. De hadde med seg mange syke, og Jesus helbredet dem.

En gang da det var slutt på maten, gjorde Jesus enda et brødunder. Med syv brød og noen småfisker mettet han på nytt en folkemengde på mange tusen mennesker.

Flere helbredelser

Også under Jesu siste virketid i Galilea var det mange som ble helbredet. I Betsaida førte de en blind mann til Jesus og bad ham røre ved han. Mannen ble helbredet og kunne se alt helt klart. I et annet tilfelle kommer en far og ber om hjelp for sin sønn, som er besatt av en ond ånd. Jesu disipler hadde allerede bedt for gutten, men uten resultat. Jesus kastet den onde ånd ut av gutten, og straks var han fri og helbredet.

Peters bekjennelse

Ved et tilfelle spør Jesus disiplene om hvem folk mener at han er. Disiplene kunne fortelle at folket hadde ulike oppfatninger. Noen mente at han var døperen Johannes, mens andre trodde at han var Elia, Jeremia eller en annen av profetene. Når Jesus deretter spør disiplene hva deres mening er, kommer Peter med en frimodig bekjennelse : «Du er Messias, den levende Guds sønn». (Matt.16,16) Jesus sier da at det er hans Far i Himmelen som har åpenbart dette for Peter, før han sier disse kjente ordene : «Du er Peter, og på denne klippe vil jeg bygge min menighet, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den». (Matt.16,18) Dette hendte i området nær byen Cæsarea Filippi.

Disiplene får se Jesu herlighet

En gang tok Jesus tre av sine disipler med seg opp på et høyt fjell, og mens de var der ble han forklaret for deres øyne. Hans åsyn skinte som solen, og hans klær ble hvite som lyset. Også Moses og Elia viste seg for disiplene der oppe på fjellet, og de hørte en røst som sa : «Dette er min Sønn, den elskede! I ham har jeg velbehag: Hør ham!» (Matt.17,5) Peter var en av disiplene som var sammen med Jesus denne dagen, noe han senere selv forteller om i ett av sine brev, se 2.Pet.1,16-18.

Jesus taler om sin død

På denne tiden begynner Jesus å tale tydelig om det som venter han i Jerusalem, at han skal lide og dø, men at han også skal stå opp igjen fra de døde tredje dagen.

Jesus advarte videre mot fariseerne og saddukeerne. Han kalte deres lære for en surdeig. Og han advarte mot forførelser som ville komme. Et annet tema som Jesus tar opp i sin undervisning, er hvor nødvendig det er at vi tilgir hverandre, se Matt.18,21-35.

Bibeltekster : Matt.15,21-18,35; Mark.7,24-9,50; Luk.9,18-50; Joh.7,1

Del 6 : Jesus virker i Judea og Perea

Jesus forlater nå Galilea, men fortsetter sin gjerning i Judea. Han virker også i Perea, på østsiden av Jordan. I NT kalles Perea for «landet på den andre siden av Jordan».

I Jerusalem på løvhyttefesten

I Johannes 7 leser vi om at Jesus er i Jerusalem under løvhyttefesten. Etter det vi tidligere har skrevet om året for Jesu fødsel, se del 1, er vi nå kommet fram til september-oktober år 29. I Jerusalem taler han til folket, og roper ut at «om noen tørster, han skal komme til meg og drikke» Blant folket var det delte meninger om ham, og noen mente at han var Messias. Prestene og fariseerne ville gripe ham, men deres tjenere kommer tilbake med uforettet sak og utbryter : «Aldri har noe menneske talt slik som denne mann!» (Joh.7,46)

Kvinnen som var grepet i hor

Under Jesu besøk i Jerusalem lærte han folket i templet. (Joh.8) Da kom de skriftlærde og fariseerne til ham med en kvinne som var grepet i hor, og viser til at Moses har sagt at slike skal steines. Det er da Jesus sier de kjente ordene om at «den av dere som er uten synd kan kaste den første stenen». Da anklagerne hørte dette gikk de bort, og Jesus sa til kvinnen : «Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort og synd ikke mer!»

I Marta og Marias hjem i Betania

Mens Jesus virket i Judea kom han også til den vesle byen Betania, som lå ved Jerikoveien på østsiden av Oljeberget, cirka 2,5 kilometer fra Jerusalem. Her ble han ønsket velkommen i huset til søstrene Marta og Maria, og deres bror Lasarus. Første gangen vi hører om at Jesus er i dette hjemmet, er hos Lukas i kap.10. Vi leser om hvordan Maria satt ved Jesu føtter og lyttet til hans ord, mens Marta hadde det travelt med alt som måtte gjøres. Marta mener at Maria bør hjelpe til hun også, men Jesus sier at «Maria har valgt den gode del, som ikke skal bli tatt fra henne».

En blindfødt helbredes

I Jerusalem skjedde det noe som vakte stort oppstyr. Jesus helbredet en mann som hadde vært blind helt fra han var født, noe vi kan lese om hos evangelisten Johannes i kap.9. Mannen som hadde blitt helbredet måtte forklare seg for fariseerne, men de ville ikke tro at han hadde vært blind. De spurte da hans foreldre, som kunne bekrefte at deres sønn ble født blind. De ville imidlertid ikke si noe om hvem som åpnet hans øyne, av frykt for hva de jødiske lærde ville gjøre. Men mannen selv vitnet frimodig om hva som hadde skjedd, og hvem som hadde helbredet ham, og det endte med at han ble kastet ut fra synagogen. Etter dette ble Jesus forsøkt steinet, og de prøvde på nytt å gripe ham, men uten å lykkes.

Den gode hyrde

Denne hendelsen skjedde trolig i desember 29, på den tiden da «festen til minne om templets innvielse» ble holdt i Jerusalem (Joh.10,22). Noe av det mest kjente fra Jesu undervisning fra denne tiden er gjengitt i kapittel 10 hos Johannes. Her taler Jesus om seg selv som den gode hyrde som gir sitt liv for sauene, og han sier at «mine sauer hører min røst, og de følger meg».

I Perea

Jesus forlater nå oppstyret i Jerusalem og drar til «den andre siden av Jordan», som er landområdet Perea. Perea strakte seg fra Pella i nord til Dødehavet i sør, og det var i dette området døperen Johannes hadde virket få år tidligere. Jesu virke i Perea er særlig omtalt hos evangelisten Lukas. Hans kjente lignelse om den bortkomne sønnen er bare en av mange lignelser og fortellinger som Jesus brukte i sin undervisning på denne tiden. Dette er en av de aller mest kjente av Jesu lignelser, og den viser på en tydelig måte Guds kjærlighet til fortapte syndere (Lukas 15).

Også i Perea skjer det store under. En kvinne som på grunn av en «avmaktsånd» hadde gått krumbøyd i atten år, ble helbredet og rettet seg opp!

Barna velsignes

Men Jesus hadde ikke bare de voksne for øye i sin tjeneste. Foreldrene kom med de små barna sine til Jesus, for at han skulle røre ved dem. Disiplene ville hindre dem, men Jesus sa til dem : «La de små barn komme til meg, og hindre dem ikke. For Guds rike hører slike til». Jesus la hendene sine på barna og velsignet dem.

Ti spedalske blir helbredet

Noen ganger dro Jesus fra Perea til Judea. Ved ett tilfelle, da han var på vei til Jerusalem, møtte han ti spedalske menn, og han helbredet dem alle. Bare en av dem kom tilbake for å takke Jesus og gi Gud æren. Dette skjedde i en landsby på grensen mellom Samaria og Galilea, og mannen som kom tilbake for å takke var en samaritan (Luk.17,11-19).

Oppvekkelsen av Lasarus

En annen gang fikk Jesus beskjed om at hans venn Lasarus var alvorlig syk. Da Jesus hørte dette drøyde han ennå to dager, før han dro avsted til Betania. Da han kom fram var Lasarus død. Han hadde allerede ligget flere dager i graven. Det er en veldig kraftgjerning folket er vitne til når Jesus roper den døde Lasarus ut av graven! Oppvekkelsen av Lasarus fører da også til at mange kommer til tro på Jesus. Men ryktet om hendelsen nådde også yppersteprestene og fariseerne, som fra nå av var bestemt på å drepe Jesus. Det er Johannes som forteller om oppvekkelsen av Lasarus, i sitt 11.kapittel.

Bibeltekster : Matt.19,1-30; Matt.11,20-30; Matt.20,1-19; Mark.9,51-56; Mark.10,1-34; Luk.10,1-11,13; Luk.13,6-17; Luk.13,22-35; Luk.14,1-18,34; Joh.7,2-11,54

Del 7 : Jesu lidelse, død, oppstandelse og himmelfart

Vi er nå kommet fram til de siste dramatiske dagene i Jesu liv, før han ble korsfestet i Jerusalem. Jesu lidelseshistorie er sentral hos alle de fire evangelistene, og det samme er oppstandelsen. Etter oppstandelsen viste han seg mange ganger for disiplene før han ble tatt opp til Himmelen.

I Jeriko og Betania

Jesus forlot nå Perea og dro til Judea. Han kom til byen Jeriko, hvor vi leser om at han helbredet to blinde. Da han dro gjennom byen møtte han også den rike overtolleren Sakkeus, som tok imot Jesus med glede, og som fikk et helt nytt liv.

Seks dager før påske kom Jesus igjen til Betania, hvor det ble laget til et festmåltid for ham hjemme hos Maria, Marta og Lasarus. Det var ved denne anledning at Maria salvet Jesu føtter med dyr og velduftende nardusolje. Mange kom til Betania for å se Jesus, men også for å se Lasarus, siden de hadde hørt om at han var blitt vekket opp fra de døde.

Jesus kommer til Jerusalem

Dagen etter at Jesus ble salvet i Betania, dro han til Jerusalem. Han fant et ungt esel som han red på. Mange mennesker gikk ham i møte med palmegrener i hendene. De hyllet ham som Israels konge og lovet Gud for alle de mektige gjerninger de hadde vært vitner til. Fariseerne ville stanse folkenes hyllest, men Jesus sa : «Om disse skulle tie, så skal steinene rope» (Luk.19,40).

Da Jesus så Jerusalem gråt han over byen, fordi den ikke visste hva som tjente til dens fred, og ikke kjente sin besøkelsestid. Han profeterte om hvordan byen skulle bli inntatt av fiender og lagt i ruiner.

Jesu endetidstale

De kommende dagene finner vi Jesus i Jerusalem, men han overnatter hos sine venner i Betania. I Jerusalem taler og lærer han folket, og vi finner han i samtale med fariseere og saddukeere. Han helbreder også syke som kommer til ham. Noe av det mest kjente fra Jesu undervisning disse dagene er hans tale og lignelser om hva som skal skje i de siste tider, slik vi for eksempel finner det i Matt.24 og 25.

Det siste måltidet og innstiftelsen av nattverden

På den første dagen i de usyrede brøds høytid var Jesus og disiplene samlet i et hus i Jerusalem for å holde påske og spise påskelammet. Han overrasker alle med å innta tjenerens rolle når han vasker disiplenes føtter. Nå gjør han også kjent for dem at en av de tolv kommer til å svike ham. Under påskemåltidet innstifter han nattverden og sier at disiplene skal fortsette å feire nattverd til minne om ham.

Jesus holdt den kjente avskjedstalen til sine disipler, og han ber bønnen som senere er blitt kalt hans yppersteprestlige bønn. Talen og bønnen finner vi i kap.14-17 hos evangelisten Johannes. Etter at de har sunget lovsangen sammen, forlater de den øvre sal i Jerusalem og går ut til Oljeberget.

Jesus blir tatt til fange

Jesus og disiplene gikk over Kedron-bekken og kom til hagen Getsemane. Her kjempet Jesus så hardt i bønn at hans svette ble som blodsdråper, mens hans disipler som skulle våke sammen med han sovnet. En engel kom og styrket Jesus mens han stred i bønn.

Mens Jesus og disiplene er i Getsemane kommer en flokk fra overprestene og de eldste i folket for å ta ham til fange. Judas Iskariot, disippelen som forrådte Jesus, er sammen med dem. Uten å gjøre motstand lar Jesus seg arrestere. Alle disiplene forlot Jesus og flyktet.

Jesus i forhør

Jesus ble først forhørt av ypperstepresten Kaifas, sammen med de skriftlærde og eldste. Overprestene og Det høye råd prøvde å finne falske vitnesbyrd mot ham. På direkte spørsmål om han er Guds Sønn svarer Jesus : «Det er som du sa» (Matt.26,63-64).

Mens Jesus forhøres er Peter på yppersteprestens gårdsplass. Her blir han gjenkjent som en av Jesu disipler, men nekter selv for dette. Han som bare noen timer tidligere hadde bekjent at han var rede til å gå i døden med sin Mester, løy og nektet for at han kjente Jesus. Jesus hadde forutsagt at dette kom til å skje.

Fra ypperstepresten ble Jesus ført til landshøvdingen Pontius Pilatus. På direkte spørsmål svarer Jesus at han er jødenes konge, men svarer ellers ikke på anklagene mot seg. Siden Jesus er galileer og egentlig hører inn under kong Herodes sitt myndighetsområde, sender Pilatus ham videre til kongen. Herodes var nemlig i Jerusalem i forbindelse med påskehøytiden. Heller ikke hos Herodes forsvarer Jesus seg mot anklagene, og kongen sender ham tilbake til Pilatus.

Pontius Pilatus finner ingen skyld hos Jesus, og vil helst sette ham fri. Siden det er vanlig at en fange får amnesti under påskehøytiden, ber Pilatus folket velge mellom Jesus og Barabbas. De velger Barabbas, som var dømt for opprør og drap. Men om Jesus ropte de : «Korsfest ham!» (Matt.27,23) Og Pilatus lot folket få sin vilje.

Jesus korsfestes og gravlegges

Jesus ble pisket og fikk en tornekrone på sitt hode, og de spottet ham og spyttet på ham. De førte ham til stedet Golgata, hvor han ble korsfestet sammen med to røvere, en på hver side. Også røverne hånte ham, men en av dem angret senere på dette. Han bad Jesus om å huske ham når han kom i sitt rike! Da fikk røveren høre disse herlige ord fra Frelseren : «I dag skal du være med meg i Paradis!»(Luk.23,42-43).

«Det er fullbrakt!» var noe av det siste Jesus sa før han døde (Joh.19,30). Da soldatene så at han var død, brakk de intet ben på Jesus, slik de gjorde med de to røverne. Men de stakk et spyd i hans side. Josef fra Arimatea, som i hemmelighet var en Jesu disippel, bad om å få Jesu døde legeme. Nikodemus, som en gang hadde kommet til Jesus om natten, var også der. De tok Jesu døde legeme og svøpte det inn i lintøy med velluktende salveolje. Deretter la de ham i Josefs nye grav. Graven var hugget ut i fjellet, i en hage like ved Golgata. Foran gravåpningen rullet de en stor stein.

Jesus står opp fra de døde

Tidlig søndags morgen kommer noen kvinner til Jesu grav for å salve hans døde legeme. De diskuterer seg imellom hvem de skal spørre om hjelp til å rulle steinen fra gravåpningen. Men så oppdager de at steinen allerede er tatt bort! Og de møter engler som forteller dem at Jesus har stått opp fra de døde!

Kvinnene løp nå til disiplene med bud om hva som hadde hendt. Peter og Johannes løper til graven og finner at kvinnene snakker sant. Graven er virkelig tom! Om Johannes står det : «Han så og trodde» (Joh.20,8).

En av kvinnene, Maria Magdalena, står gråtende utenfor Jesu tomme grav, og en mann spør henne om hvorfor hun gråter. Hun forteller da hva som har hendt. Siden hun tror det er gartneren hun snakker med, spør Maria om han vet noe mer. Først da mannen sier navnet hennes, kjenner hun ham igjen. Det er Jesus! Han er virkelig oppstått fra de døde! Han lever!

Jesus møter disiplene

I dagene og ukene som fulgte åpenbarte Jesus seg mange ganger for de elleve og for andre av sine venner og disipler. Vi leser om at han viste seg for noen kvinner, for Peter, og for to disipler som var på vei fra Jerusalem til Emmaus. Det er Lukas som forteller om disse Emmaus-vandrerne, men også Markus nevner hendelsen. Senere, da disiplene var samlet bak låste dører, stod Jesus plutselig midt iblant dem. Han viste dem sine naglemerkede hender og såret i sin side.

En av disiplene, Tomas, var ikke sammen med de andre den kvelden. Da han fikk høre at de hadde sett Herren, ville han ikke tro det uten at han selv fikk se ham. Det fikk han, åtte dager senere, da Jesus igjen viste seg for de elleve. Da utbryter Tomas : «Min Herre og min Gud!» (Joh.20,28).

Paulus skriver i sitt 1. brev til korinterne at Jesus en gang åpenbarte seg for mer enn 500 brødre på en gang! Paulus skrev dette på en tid hvor de fleste av disse fremdeles levde og selv kunne fortelle hva de hadde opplevd. (1.Kor.15,6)

Men Jesus viste seg ikke bare for disiplene i Jerusalem. En gang åpenbarte han seg for dem ved Gennesaretsjøen i Galilea, da syv av disiplene kom tilbake fra en mislykket fisketur. Det er da han ber dem om å kaste fiskegarnet på høyre side av båten, noe som resulterer i storfangst. Etter dette hører vi om hvordan Jesus fornyer Peters kall. Han møtte dem også på et fjell i Galilea, hvor han gav dem misjonsoppdraget (Matt.28,16-20). Matteus avslutter sin fortelling med denne hendelsen.

Jesu himmelfart

Til sist møter Jesus sine disipler på Oljeberget ved Jerusalem, hvor han gjentar misjonsoppdraget og løftet om Den Hellige Ånd, før han velsigner dem og blir tatt opp til Himmelen. Det er Lukas som forteller mest om dette, i sitt evangelium og sin bok om apostlenes gjerninger. Vi hører også om to engler som åpenbarer seg, og som gjentar løftet om at Jesus skal komme tilbake til jorden.

Også Markus forteller om Jesu himmelfart, men med få ord. Hos Johannes taler Jesus om at han skal gå bort og gjøre i stand et sted for dem (Joh.14,2), men selve himmelfarten fortelles det ikke om der. Hos alle de fire evangelistene har det som berettes om Jesu lidelse, død og oppstandelse, fått stor plass.

Bibeltekster : Matt.20,20-28,20; Mark.10,35-16,20; Luk.18,35-24,53; Joh.12,2-21,25

Et kort sammendrag av Jesu liv på jorden, slik det fortelles i evangeliene. Kilder : I hovedsak Bibelen. I tillegg : Illustrert Bibelleksikon (Nordisk Bok Litteratur & Media Forlag, Oslo 1986) og Studiebibelen (Illustrert Bibelleksikon Forlag, Oslo 1977).

Bildene er fra Israel, og særlig Nasaret (Nasaret Village).

Bibelsitater fra: Bibelen - Den Hellige Skrift - 1988. Norsk Bibel A/S.

Artikkelserie av Kåre Hindenes.