Bibelen

Kåres hjørne/Bibelen/Historier fra 2. Mosebok

Historier fra 2. Mosebok

Historiene du leser på denne siden er fortellinger fra Bibelen. Om du ønsker å lese enda mer om disse hendelsene, finner du dem alle i 2.Mosebok.

Del 1 : Prinsen av Egypt

"Å, hvor vakker han er", sa Jokebed, og så på sin lille sønn. Men hun var også redd. Hva om noen får vite om gutten? Da kan han bli drept!

Jokebed og mannen Amram var jøder*, men bodde i Egypt. De var etterkommere etter Jakob, som hadde flyttet til Egypt flere hundre år tidligere, den gang hans sønn Josef var en mektig mann i dette landet.

Men det var lenge siden, og den kongen som nå regjerte, visste ikke noe om Josef. Han hadde gjort jødene til sine slaver, og han ville heller ikke at det skulle bli flere av dem. Derfor hadde han bestemt at alle nyfødte guttebarn blant Israelsfolket skulle kastes i elven Nilen.

Da Jokebed ikke lenger kunne holde gutten sin skjult, laget hun en kiste av papyrusrør som hun la ham i. Så satte hun kisten i sivet ved Nilen, og guttens søster passet på ham.

Da kom kongens datter til elven for å bade. Hun fikk øye på kisten, og ble forundret over at det lå et gråtende barn der. "Dette må være et av jødebarna", sa hun, og fikk medynk med gutten. Guttens søster, som hadde sett alt, gikk da bort til prinsessen. "Skal jeg finne en jødisk mor som kan amme gutten, og som kan fostre ham for deg?" spurte hun. Det syntes prinsessen var en god idé. Dermed fikk Jokebed gutten sin igjen, og da han hadde vokst opp flyttet han til slottet og ble prinsessens sønn.

Slik gikk det til at Moses, for det var guttens navn, ble prins i Egypt. Men han ville heller hjelpe sitt eget folk, som var slaver og hadde det ondt i landet. Hvordan det gikk med Moses skal du få høre mer om senere.

*Om jødene : Jødene blir også kalt hebreere. Deres slekt kom fra patriarkene Abraham, Isak og Jakob. Av Gud fikk Jakob navnet Israel, og jødene kalles derfor også israelitter og israelsfolket.

(Fra 2.Mosebok 1,1-2,10)

Spørsmål Bibelord Lærdom
Hvorfor tror du at Moses sin mor la gutten i en kiste som hun satte på elven Nilen ? Dersom noen av dere mangler visdom, da skal han be til Gud, og han skal få....(Jak.1,5a) Gud vil gi oss visdom og råd i vanskelige situasjoner.

 

Del 2 : Den brennende tornebusken

Som liten gutt ble Moses adoptert av Faraos datter. Han ble opplært i all egypternes visdom, og vi skulle tro at han hadde alt hva en ung mann kunne drømme om. Men slik var det likevel ikke. For Moses drømte om noe større. Han drømte om frihet for sitt folk, som var Guds folk, hebreerne.

Da Moses var 40 år gammel gikk han en gang for å se til folket sitt, som var slaver for egypterne. Da fikk han med egne øyne se hvordan en egypter pisket en hebreer. Moses forsvarte hebreeren mot uretten som ble gjort mot ham, og det endte med at han slo egypteren i hel. Da dette ble kjent ville Farao drepe Moses, og han måtte i all hast flykte fra landet. Deretter slo han seg ned i landet Midjan.

Moses hadde drømt om å hjelpe sitt folk, og tenkte at folket hans skulle forstå at Gud ville bruke ham til dette. Men det gjorde de ikke. De hadde bodd i Egypt i flere hundre år og visste ikke om noe annet liv. Kan hende mange av dem hadde glemt sin Gud? Eller gitt opp håpet om frelse fra slaveriet?

I Midjan ble Moses boende hos presten Jetro, og han giftet seg med Sippora, en av prestens døtre. En gang hadde Moses drømt om å lede sitt folk, men de eneste han ledet var svigerfarens småfe. I hele 40 år ble Moses boende i Midjan, hvor han levde som hyrde og vandret rundt i ørkenlandskapet med småfeet.

I Egypt døde den gamle Farao, som hadde stått Moses etter livet, og en ny Farao kom til makten. Men hebreerne hadde det verre enn før. Fra dem som ennå kjente sine fedres Gud steg det nå opp et nødrop om frelse, og deres bønn ble hørt i Himmelen.

En gang da Moses gjette svigerfarens småfe, kom han til fjellet Horeb. Der fikk han se et underlig syn. En tornebusk stod i full fyr, men busken brant ikke opp. Moses gikk nærmere for å se hvordan dette kunne ha seg. Da viste Herrens Engel seg for ham i den brennende busken, og Gud talte til Moses og sa: «Jeg er din fars Gud, Abrahams, Isaks og Jakobs Gud». Deretter talte Gud med Moses og sa at Han ville bruke ham til å frelse sitt folk fra egypterne, og at Han ville føre dem til landet Kana'an, hvor de en gang hadde bodd. Dette var det landet Han en gang hadde lovet å gi til Abraham, og nå ville Han oppfylle sitt løfte.

Moses hadde mange unnskyldninger da Gud kalte ham. Jeg er ikke flink til å snakke for meg, sa han. Folket vil ikke tro på meg eller høre på meg. Men Gud lovet å være med Moses, og å sende hans bror Aron til å hjelpe ham. Til sist sa Moses ja til Guds kall og dro til Egypt for å utfri sitt folk. Han var nå blitt 80 år gammel.

(Fra 2.Mos.2,11-4,20)

Spørsmål Bibelord Lærdom
Hvilke unnskyldninger hadde Moses da Gud kalte ham ? Moses holdt Kristi vanære for en større rikdom enn skattene i Egypt. (Hebr.11,26) Gud kaller deg til å tjene Ham, så folket kan bli frelst.

Del 3 : Israelsfolket reiser fra Egypt

Det hersket en spent stemning i Gosen. Slik hadde det vært lenge nå. Helt siden Moses dukket opp. Men denne kvelden var det ekstra spennende. I hvert eneste hjem snakket de sammen om det som skulle skje. Endelig var det slutt på slaveriet under egypterne! Israelsfolket - hebreerne - skulle få sin frihet! For nå i natt skulle folket forlate Egypt!

Det hele hadde startet noen uker tidligere. Da hadde Moses kommet tilbake etter å ha bodd førti år i Midjan. Han hadde snakket om deres fedres Gud - Abraham, Isak og Jakobs Gud. Og at folket nå skulle reise hjem til Kana'an, landet som de hadde reist fra for mer enn 400 år siden. Ja, deres Gud skulle gi dem dette landet, som var et godt land! Og han hadde kalt Moses til å utfri folket fra Egypt og føre dem til landet han hadde lovet dem!

Så hadde Moses og hans bror Aron snakket med Farao, kongen i Egypt. Men han hadde nektet israelittene å reise fra landet. Han trengte deres arbeidskraft! I stedet for å la folket reise gjorde han det enda vanskeligere for dem. Selv ikke når han så de under som Gud gav Moses og Aron makt til å gjøre, ville Farao bøye seg.

Da Farao ikke ville la folket reise, måtte Gud straffe Egypt, og flere katastrofer rammet landet. Det kom mengder av frosker, mygg, klegg og gresshopper, og landets avlinger ble ødelagt. Drikkevannet ble forurenset, og folk og dyr ble syke. Tilsammen var det ti ulike plager som rammet landet. Men i Gosen, hvor israelittene bodde, slapp de fri de verste plagene. Selv om Farao lovet å la folket reise, ombestemte han seg hver gang når han så at Gud tok bort plagene. Igjen og igjen nektet han israelittene å reise fra landet.

Men nå var tiden inne. I hvert eneste hebreerhjem hadde de slaket et lam, og blodet av dette lammet hadde de strøket på utsiden av husets dør. For denne natten ville en stor ulykke ramme Egypt. En engel ville gå gjennom landet og dømme egypterne, og i hver familie kom den eldste sønnen til å dø. Bare i de husene hvor de hadde blod på dørstolpene, var de trygge. For når domsengelen så blodet ville han gå forbi disse husene, og ingen ville dø der.

I hver israelsk familie stekte de lammet som de hadde slaktet, og de spiste det sammen med usyret brød og bitre urter. For det hadde Gud sagt at de skulle gjøre. Og siden, når de kom til Kana'an, skulle de gjøre det samme hvert år, for å minnes at Gud hadde fridd dem ut fra Egypt. Dette er grunnen til at jødene feirer påske fremdeles i dag!

Da Farao så den store ulykken som rammet landet, gav han endelig israelittene lov til å reise. Den natten førte Moses israelsfolket ut av Egypt, bort fra slaveriet og undertrykkelsen. Det hadde da gått 430 år siden Jakob, eller Israel, som han også het, bosatte seg i landet.

(Fra 2.Mosebok 4,21-12,51)

Spørsmål Bibelord Lærdom
Hva skulle israelsfolket gjøre for å være trygge og berge livet ? For vårt påskelam er slaktet, Kristus (1.Kor.5,7) Vi blir frelst ved Lammets blod (Jesu blod).

Del 4 : Da havet delte seg

Endelig kunne israelsfolket dra fra Egypt, hvor de hadde vært slaver for egypterne. Nå skulle de hjem til det landet Gud hadde lovet å gi dem. Men Farao, kongen i Egypt, angret snart at han hadde latt folket reise. Han samlet en stor hær av krigere og satte etter dem!

Det var et stort folk som dro ut fra Egypt, og Moses var deres leder. Herren selv gikk foran folket sitt i en skystøtte, som om natten ble til en ildstøtte som lyste for dem. På den måten kunne de gå både dag og natt. Da de kom fram til Rødehavet slo de leir der.

Men da folket hadde flyktet fra Egypt, angret Farao at han hadde latt folket dra. Hvordan skulle han klare seg uten de mange tusen slavearbeiderne sine? Alle hans store byggeprosjekter ville stanse opp. Dermed samlet kongen en stor hær med krigere og satte etter israelsfolket. Med makt ville han tvinge dem tilbake til Egypt.

Da israelittene fikk høre at egypterhæren kom etter dem, ble de veldig redde. Foran seg hadde de havet, og bak seg Faraos mektige hær. Hvordan kunne de da berge livet? Det så jo helt umulig ut. Men Moses talte til folket og sa at de ikke skulle frykte for egypterhæren, for Gud selv skulle frelse dem! Herren skulle stride for folket, og de skulle være stille!

Og Moses løftet staven sin ut over havet, slik Herren hadde sagt at han skulle gjøre. Da kom det en sterk østavind som blåste hele natten, og havet delte seg, slik at folket kunne gå på bunnen tvers gjennom vannet! Slik kom hele israelsfolket trygt over Rødehavet.

Egypterhæren satte etter dem gjennom havet, men vannet fosset tilbake der det før hadde vært, slik at både Farao og hans krigere druknet. Folket stod og så på hvordan Gud frelste dem, akkurat som Moses hadde sagt at de skulle gjøre! Da de fikk se Guds mektige hånd, trodde de på Herren, og på Hans tjener, Moses.

Etter at Herren hadde frelst sitt folk ved dette mektige mirakel, var de full av takknemlighet, og de sang en lovsang til sin Gud. De danset og sang for Herren, og Mirjam, Moses og Aron sin søster, ledet lovsangen. I ett av versene i sangen synger de : Herren er min styrke og lovsang, og Han er blitt til frelse for meg. Han er min Gud, og jeg vil prise Ham, min fars Gud, og jeg vil opphøye Ham. (2.Mos.15,2)

(Fra 2.Mosebok 13,1-15,21)

Spørsmål Bibelord Lærdom
Hvorfor ble israelittene så redde ? Jeg er med dere alle dager inntil verdens ende. (Matt.28,20) Gud vil gå foran og lede deg

Del 5 : Brød fra himmelen

I en og en halv måned hadde israelittene vandret omkring i ørkenen etter at de forlot Egypt. Nå begynte det å minke på maten, og folket ble mer og mer misfornøyde. I Egypt hadde de spist seg mette av kjøttgrytene, men hva skulle de spise nå som de var midt ute i villmarken? Skulle de komme til å dø av sult?

Da talte Herren til Moses og sa at Han ville la det regne mat ned over dem fra himmelen! Når folket så dette skulle de forstå at det var Han som hadde ført dem ut fra Egypt. Og da israelsfolket våknet neste morgen lå det dugg på marken rundt leiren deres. Da duggen forsvant så det ut som det lå rim på bakken. «Hva er dette?» undret folket. «Dette er brødet som Herren har gitt dere å spise», sa Moses.

Og folket gikk ut og sanket brødet som Gud hadde gitt dem, og det ble nok mat til alle. Den sjette dagen samlet de dobbelt så mye som de andre dagene, slik at de hadde mat også til den syvende dagen, for de skulle ikke sanke brød på hviledagen. Alle de årene israelittene vandret rundt i ørkenen, gav Gud dem dette brødet fra himmelen, så de aldri behøvde å sulte. Brødet kalte de for «manna».

En gang senere kom de til et sted hvor det ikke fanst vann. Igjen ble folket utålmodige og klaget til Moses. «Hvorfor har du ført oss ut fra Egypt?» sa de. «Vi kommer til å dø av tørst». De hadde enda ikke forstått at det var Herren, og ikke Moses, som hadde ført dem opp fra Egypt. Igjen fortalte Herren Moses hva han skulle gjøre. Han skulle ta staven sin og slå på klippen ved Horeb. Da Moses gjorde som Herren sa, strømmet det vann ut av klippen, og folket og dyrene fikk drikke.

På denne måten viste Gud igjen og igjen sin trofasthet mot sitt folk, så de skulle forstå at det var Han som hadde frelst dem fra egypterne, og at Han var med dem hver dag!

(Fra 2.Mosebok 16,1-17,7)

Spørsmål Bibelord Lærdom
Hva kalte folket brødet som Gud
gav dem fra himmelen ?
Jesus svarte : Jeg er livets brød. (Joh.6,35)

Gud vil forsørge deg

Del 6 : De to steintavlene

Moses gikk opp på Sinaifjellet, hvor han snakket med Gud. Og alt det Herren sa til Moses, fortalte han videre til folket.

Gud minnet Moses om alt det Han hadde gjort for Israelsfolket, helt fra Han førte dem ut fra Egypt. «Hvis dere vil lytte til mine ord, og holde min pakt, da skal dere være min eiendom fremfor alle andre folk», sa Gud. Dette fortalte Moses videre til Israel, og folket lovet at de ville gjøre alt det Herren hadde sagt til dem.

Gud bad Israelsfolket om å forberede seg i to dager. Så skulle Han stige ned på Sinaifjellet den tredje dagen, for å tale med Moses, sin tjener. Og folket gjorde som Herren hadde sagt. I to dager innvidde de sine liv til Gud. Den tredje dagen begynte det å tordne og lyne, og en tung sky senket seg over Sinaifjellet. Samtidig hørte folket lyden av en basun, som ble sterkere og sterkere. Og de så ild og røyk stige opp fra fjellet, nesten som fra et vulkanutbrudd.

Nå kalte Gud Moses opp for å snakke med ham, mens folket stod nedunder fjellet og ventet. Oppe på fjellet fikk Moses høre alle de bud som Gud ville gi Israelsfolket, og som folket skulle lyde. Det første budet var dette : «Du skal ikke ha andre guder enn meg». Etter dette gav Gud dem ni andre bud, og deretter mange andre lover som de skulle følge. Og Gud skrev di ti budene på to steintavler, som Moses skulle ta med seg ned fra fjellet.

Moses var nå på Sinaifjellet i mange uker. Mens folket ventet på han, ble de utålmodige og glemte alt det de hadde lovet tidligere. De fikk Aron til å lage en kalv av gull. Deretter danset de rundt gullkalven og kalte den sin gud. Da Moses kom ned fra fjellet og så gullkalven og dansen, ble han så sint at han knuste begge steintavlene som Gud hadde gitt ham.

Folket hadde syndet grovt mot Gud, men Moses bad for dem, at Herren måtte tilgi dem. Da tilgav Gud folket deres ulydighet, og han fornyet sin pakt med dem. De hadde brutt Guds lov, men nå fikk de likevel oppleve Guds nåde. Og Gud skrev de ti budene på to nye steintavler i stedet for de som hadde blitt knust. De budene som Israel mottok fra Herren kalles ofte bare for Loven, eller Moseloven, siden det var Moses som fikk dem fra Gud.

(Fra 2.Mosebok kap.19-20; kap.32-34)

Spørsmål Bibelord Lærdom
Hvordan lød det første
budet som Gud gav folket ?
For loven ble gitt ved Moses, nåden og
sannheten kom ved Jesus Kristus. (Joh.1,17)
Guds nåde er stor.

Del 7 : Tabernaklet - en bolig for Gud

Gud ønsket å bo midt iblant sitt folk. Derfor bad Han dem om å bygge en bolig for Ham. Og Han fortalte dem nøyaktig hvordan denne helligdommen skulle bygges, og hva inventaret skulle være. Besalel og Oholiab ble satt til å lede arbeidet.

Helligdommen som skulle bygges for Gud var et tabernakel - et møtetelt. Folket kom nå med alle slags kostbare gaver av gull, sølv og bronse. De kom også med dyre stoffer i vakre farger, og mange andre gaver, slik at helligdommen kunne bygges og utsmykkes.

Gud hadde fylt Besalel med sin Ånd, og urustet ham til en dyktig håndverker. Nå fikk han ansvaret for alt arbeidet med tabernaklet, sammen med en annen dyktig kunstner, som het Oholilab. Det var også mange andre som Gud hadde utrustet, og som nå fikk opplæring av Besalel og Oholilab. Alle delte de den samme visjonen om å bygge en bolig for Gud.

Kunstnerne og håndverkerne laget nå alle teltdukene og utstyret som måtte til for å reise tabernaklet. De laget også alt inventaret til helligdommen, nøyaktig slik Gud hadde befalt dem gjennom Moses. Blant annet bygget de paktkisten, som skulle plasseres i det innerste og aller helligste rommet. Der laget de også soningsstedet, nådestolen, med to kjeruber av gull, en på hver side.

Prester skulle gjøre tjeneste i tabernaklet, og kunstnerne fikk også i oppdrag å lage draktene som prestene skulle ha på seg. Da helligdommen var ferdig og ble satt opp i ørkenen, kom Gud og fylte boligen med sin herlighet, og Hans sky dekket tabernaklet. Hver gang skyen løftet seg fra møteteltet, var det et signal om at folket skulle dra videre på sin vandring.

(Fra 2.Mosebok kap.25-28; 30-31; 35-40)

Av: Kåre Hindenes

Spørsmål Bibelord Lærdom
Hvorfor bygget folket et tabernakel? Vet dere ikke at dere er Guds tempel, og at Guds Ånd bor i dere. (1.Kor.3,16)

Gud bor mellom sitt folk.

 

Powered by Cornerstone