Bibelen

Kåres hjørne/Bibelen/Hvem vil gå?

Hvem vil gå?

 

Del 1: Din synd er sonet

Gud kaller Jesaja (Les: Jes.6,1-8)

Profeten Jesaja mottok syner om Juda og Jerusalem, og i vårt avsnitt får vi høre om noe som han fikk se det året da kong Ussia døde. Det vil si cirka år 740 f.Kr., da Jesaja var en ung mann. Dette synet skulle for alltid forandre hans liv.

Kong Ussia

At kong Ussias død nevnes, minner oss om at de jordiske konger dør, og deres riker tar slutt. Denne kongen, som i Bibelen også kalles Asarja, regjerte i 52 år. Ingen annen Judakonge regjerte så lenge.

Kong Ussia var en gudfryktig konge, som gjorde mye godt for sitt land og folk. Vi leser at han søkte Gud så lenge profeten Sakarja levde. Og så lenge han søkte Gud, lot Gud allting lykkes for ham. (2.Krøn.26,5)

Men hans framgang gjorde ham stolt (2.Krøn.26,16), og Gud måtte sette ham til side. Han fikk en hudsykdom, og måtte på slutten av sitt liv bo i et hus for seg selv. I denne tiden var det egentlig hans sønn Jotam som regjerte. Historien om denne kongen får oss til å tenke på noe vi leser i Jak.4,6: Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde. 

Ussias død innledet en ny tid i Juda. Hans etterfølger, Jotam, var en god konge for sitt land og folk. Vi leser om ham at han vant stor makt, fordi han stadig vandret for Herren sin Guds åsyn. (2.Krøn.27,6) Vi kan vel si at Ussia representerte stolthet, og da stoltheten døde kunne vekkelse og nytt liv bryte fram. Profeten Jesaja fikk være en røst fra Gud i nasjonen fra nå av, og i mange år framover.

Guds trone

De jordiske konger regjerer kun for en tid, men med Guds rike er det annerledes. Gud sitter på sin trone i all evighet. Og det samme året som kong Ussia dør, får Jesaja se Herren sitte på sin trone. Dette blir et avgjørende øyeblikk for ham. Dette synet skal for alltid forandre hans liv.

Det er et mektig syn profeten får se. Rundt Guds trone ser han serafer, og hver av dem hadde seks vinger. Serafene er engler. Englene er en virkelighet som vi ofte glemmer. De er virksomme også i dag, her på jorden, ja rundt våre liv.

I sitt syn hører også profeten hva serafene roper til hverandre: «Hellig, hellig, hellig er Herren Sebaot. All jorden er full av hans herlighet.» Vi hører mye om at Gud er kjærlighet, og det er sant. Men han er også den tre ganger hellige Gud.

I møte med en hellig Gud blir vår egen urenhet og synd avslørt. Slik var det også for Jesaja, som sier: «Ve meg! Det er ute med meg. For jeg er en mann med urene lepper, jeg bor blant et folk med urene lepper, og mine øyne har sett Kongen, Herren, Allhærs Gud.» I møtet med en hellig Gud ser Jesaja at han er fortapt.

Din synd er sonet

Nå skjer det et stort mirakel med Jesaja. Fra alteret henter en av serafene en glødende stein, og med den rører han ved profetens lepper. Deretter får han høre at hans skyld er tatt bort og at hans synd er sonet! Et herligere budskap kunne han ikke fått!

Vårt alter er stedet hvor Jesus Kristus døde for oss. På korset på Golgata sonet Jesus din og min synd, og fra dette alter renses vi fra all synd ved troen på ham! Rom.3,25 sier: Ham har Gud stilt synlig fram for at han ved sitt eget blod skulle være et sonoffer – for dem som tror.

Hvem vil gå?

Etter at Jesaja sin synd er sonet, har Gud et oppdrag til ham: «Hvem skal jeg sende, og hvem vil gå for oss?» Herren vil sende ham til sitt folk med sitt ord. Legg merke til at Herren sier "oss". Det er den treenige Gud som kaller Jesaja. Faderen, Sønnen og Ånden. Han fikk høre hva serafene ropte til hverandre. Tre ganger ropte de at Herren er hellig. Også dette ropet synes å understreke treenigheten i Gud.

Det var ikke noe lett budskap han skulle gå med. Leser vi resten av kapitlet vil vi se at han måtte forkynne at folket skulle bortføres til et annet land, noe som skjedde cirka 150 år senere. Men Jesaja skulle også komme til å forkynne ord til trøst og ord om håp og utfrielse til sitt folk.

Jesaja svarer ja til kallet: «Se, her er jeg. Send meg!» Også i dag spør Gud: Hvem skal jeg sende? Hvem vil gå med mitt ord til et folk som ikke kjenner meg? Ordet om frelse fra synd! Det herlige budskap om at Jesus døde for alle, og at han stod opp igjen for at vi skulle bli rettferdige for Gud! Det samme budskap som Jesaja fikk høre: Din skyld er tatt bort og din synd er sonet! Jesus gjorde det på Golgata! Han gjorde det for deg! I dag kaller Gud deg og meg til å gå med dette håpets budskap til en døende verden. Hva svarer vi?

Bibelsitatene er fra Bibelselskapets forlag, utg.1978/85 og 2011.

Historien om kong Ussia (Asarja) finner du i 2.Krøn.26 og 2.Kong.15,1-7.

 

 

Del 2: Du skal ikke si: Jeg er ung

Gud kaller Jeremia (Les: Jer.1,1-10)

Jeremia ble kalt av Gud i ung alder, trolig rundt år 627 f.Kr., og han virket som profet i om lag 40 år, helt fram til Jerusalems ødeleggelse i 586 f.Kr.

Kong Josjia

Rundt år 640 f.Kr. ble Josjia konge i Juda. Han var da bare 8 år gammel. Da han var i 16-årsalderen tok han til å søke Gud. Fire år etter dette begynte han å rense Juda og Jerusalem for avgudsdyrkelse. Hans kongetid ble en reformasjons- og vekkelsestid i nasjonen. Josjia ble den siste gudfryktige konge i Juda. De som fulgte etter ham var alle ugudelige, og til sist kom dommen som profetene hadde varslet. Juda rike gikk under, og Jerusalem med templet ble brent og ødelagt i år 586 f.Kr. Folket ble bortført til Babylon.

Kong Josjia var altså i 20-årsalderen da han tok fatt på sin store oppgave med å fornye og reformere gudstjenestelivet i Juda. Først var det mye som måtte renses, og alle avgudsalter i landet måtte rives ned. Da Guds lovbok ble funnet igjen, og kongen og folket fikk høre hva som stod i boken, ble det en åndelig oppvåkning blant folket. Guds ord skapte nå en fornyelse av gudstjenestelivet, det ble feiret påske, og templet ble istandsatt.

Før jeg formet deg i mors liv

Denne reformasjonen var i sin begynnelse da Gud kalte Jeremia. Han var da i 20-årsalderen, altså på samme alder som kong Josjia. Gud taler til Jeremia, og lar ham få vite hva hans kall er: «Før jeg formet deg i mors liv, kjente jeg deg, og før du ble født, helliget jeg deg; til profet for folkene satte jeg deg.»

Gud har en plan med den unge mannens liv. Og han lar ham få vite at denne planen ikke er av ny dato. Allerede før Gud formet Jeremia i mors liv, kjente han ham. Og før han ble født helliget Gud ham. Planen var klar: Jeremia skulle være en profet for folkene!

For noen kan det være overraskende at Gud har planer for menneskers liv allerede fra før de blir formet i mors liv, og før de blir født. Men Guds ord taler tydelig om dette. Om du leser Salme 139, som er en salme av David, vil du også kunne lese det samme der. Vi velger å sitere ett av versene i salmen, vers 16: «Du så meg den gang jeg var et foster, i din bok ble alt skrevet opp; mine dager ble dannet før en eneste av dem var kommet.»

Ut fra dette forstår vi hvor hellig menneskelivet er, at det starter allerede ved unnfangelsen, og at det varer helt fram til en naturlig død inntreffer. Hvert eneste menneskeliv er skapt av Gud og av uendelig verdi. Å avbryte livet før fødselen, ved abort (fosterdrap), eller senere i livet gjennom aktiv dødshjelp, er derfor synd mot Gud, han som er skaperen av alt liv. I Jer.1,4 blir vi minnet på at våre liv ikke er en tilfeldighet, men at Gud har en fullkommen plan for hvert enkelt av oss! La oss derfor lytte til hans kall, og deretter følge kallet!

Jeg er for ung

Da Gud kalte Jeremia svarte han dette: «Å, min Herre og Gud! Se, jeg kan ikke tale, jeg er for ung!» Det er ofte slik at vi mennesker kommer med våre innvendinger og unnskyldninger når Gud kaller oss. Det Jeremia sier er nok sant, sett fra hans ståsted. Han var ung, det vet vi, og han regnet seg ikke som en som kunne tale til andre. Og folket ville vel ikke høre på en så ung mann som han? Men det han glemmer er at den Gud kaller vil han også utruste.

Hva sier så Herren til Jeremia sine unnskyldninger: «Du skal ikke si: Jeg er ung! Overalt hvor jeg sender deg, skal du gå, og alt jeg befaler deg, skal du si. Vær ikke redd for dem, jeg er med deg og skal berge deg». Også i dag er det lett å tenke som Jeremia. Hvem vil vel høre på en ungdom som meg? Jeg har ingen livserfaring. Eller: Jeg er ikke en som kan tale til andre. Men Herren gir klar melding til den unge Jeremia. Han skal gå til de steder og mennesker han blir sendt til, og han skal tale det Herren befaler han å tale.

Jeg legger mine ord i din munn

Og nå kommer det et løfte fra Gud: «Jeg er med deg og skal berge deg». Derfor trenger han ikke å være redd for noe eller for noen. Siden det er Herren som har kalt ham, så vil også Herren støtte ham og beskytte ham når han går med Guds budskap og er lydig mot kallet.

I neste vers (9) ser vi hvordan Gud utruster Jeremia: Herren rakte ut hånden og rørte ved munnen min. Så sa Herren til meg: «Nå legger jeg mine ord i din munn.» Den som Herren kaller vil han også utruste. Jeremia ble kalt til profet, og hans oppgave var da å gi Guds ord til folket og nasjonen. Herren selv ville legge disse ord i hans munn!

Til sist i dette avsnittet hører vi at kallet er tosidig: «Se, jeg setter deg i dag over folk og riker til å rykke opp og rive ned, til å ødelegge og knuse, til å bygge og plante.» Kong Josjia hadde allerede startet på arbeidet med å rive ned, ødelegge og knuse avgudsbilder og avgudsalter i Juda. Jeremia sitt kall var først å rykke opp og rive ned synd, vantro og avgudsdyrkelse blant folket. Slik kunne han støtte kongen i den reformasjonen som hadde startet i landet. Deretter skulle det bygges og plantes. Folket skulle igjen få høre Guds ord, templet skulle bli istandsatt og gudstjenesten fornyet.

Situasjonen slik den var i Juda er ikke så ulik det vi opplever i dag: Et folk som har gått bort fra Gud. Finner Herren en Jeremia i vår tid? Er det deg Gud kaller? Til Norge eller til andre nasjoner? Om du i lydighet følger Guds kall, vil han utruste deg! Hva kan vel være større enn å få se folk og nasjoner vende tilbake til den levende Gud?!

Bibelsitatene er fra Bibelselskapets forlag, utg.1978/85 og 2011.

Historien om kong Josjia finner du i 2.Krøn.34-35 og 2.Kong.22-23,30.

Del 3: Gå til Ninive, den store byen

Gud kaller Jona (Jonas) (Les: Jona 1-4)

I Jonas bok får vi høre om hvordan Gud kalte ham til å gå til den store verdensbyen Ninive, og forkynne dom over byen. Først var han ulydig mot kallet, og dro i motsatt retning. Da stanset Gud ham, og kalte ham på nytt. Jona levde på 700-tallet før Kristus.

Gå til storbyen Ninive

Jona var en profet i Israel, på den tid da Jeroboam II var konge der, eller like før dette. Jeroboam II sin regjeringstid var cirka i tidsrommet 783-742 f.Kr. Profeten Jona er nevnt i 2.Kong.14,25. Der står det at han var fra byen Gat-Hefer, som lå cirka 5 kilometer fra Nasaret i Galilea, altså det som ble Jesus sine hjemtrakter nesten 800 år senere.

Guds kall til Jona er veldig konkret: «Stå opp, gå til storbyen Ninive og rop ut over byen at ondskapen deres har steget opp for mitt ansikt.» (1,2) Her får Jona et kall til en bestemt by, nemlig storbyen Ninive, hovedstaden i Assyria. Mens mange av profetene som vi leser om i Bibelen virket i hjemlandet og blant jødene, i Juda eller Israel, så ble Jona kalt til å gå til en annen nasjon og til et hedensk folk. Dette utelukker ikke at han også hadde en tjeneste i hjemlandet. Men i Jonas bok er det kallet til Ninive vi får høre om.

Ninive var en stor og viktig by på den tiden, en by som også var full av ondskap og synd. Assyrerne var kjent for å være brutale krigere. Nå får Jona et kall fra Gud til å konfrontere folket i Ninive ved å fortelle dem at Gud har sett deres ondskap, og at han vil dømme byen. Ikke akkurat noe lett budskap å gå med til et folk og en by som sikkert hadde helt andre tanker om seg selv og sin posisjon i verden.

Jona flykter fra Herren

Da er det kanskje forståelig at Jona valgte å være ulydig mot kallet og flykte bort fra Herren. Han valgte å dra vestover, i stedet for østover. Han dro til Jaffa (ved dagens Tel Aviv), og mønstret der på et skip som skulle til Tarsis. Men Herren sendte en sterk storm over havet, og Jona bekjenner for skipsmannskapet at stormen har kommet på grunn av ham. Han ber dem om å kaste ham i havet, og da de til sist ikke ser noen annen utvei, blir Jona kastet på sjøen. Først da stilner stormen.

Herren sender nå en stor fisk som sluker Jona, og fra fiskens buk kaller profeten på sin Gud. I sin bønn sier han dette: «Men du, Herre, min Gud, førte meg levende opp av graven.» (2,7) Profeten var tre dager og tre netter i fiskens buk, og at han kaller det en grav er profetisk. Det som hendte med han ble nemlig et profetisk forbilde på det som skulle skje med Jesus. I Matt.12,40 sier Jesus om seg selv: For slik profeten Jona var i buken på den store fisken i tre dager og tre netter, slik skal Menneskesønnen være i jordens dyp i tre dager og tre netter. Og da Jona ble spydd på land igjen etter å ha vært i fiskens mage, ble dette et bilde på at Jesus skulle stå levende opp av graven!

Kallet fornyes

Nå kommer Guds kall til Jona på nytt: «Stå opp og gå til storbyen Ninive! Det budskapet jeg gir deg, skal du rope ut over byen.» (3,2) Og denne gangen er profeten lydig. Da han kommer inn i byen roper han ut budskapet om dom: «Ennå førti dager, og så skal Ninive bli ødelagt!» (3,4) Da folket hørte dette vendte de alle om til Gud, inkludert kongen i landet, og Gud sparte byen: «Gud så hva de gjorde, at de vendte om fra sin onde vei. Da angret Gud på det onde han hadde sagt at han ville gjøre mot dem, og han gjorde det ikke.» (3,10)

Nå skulle vi tro at Jona ble glad, etter som folket hadde trodd på hans budskap og omvendt seg fra sin synd. Men i stedet ble han sint fordi Gud ikke hadde gjort som han sa og ødelagt byen. Ja, han ønsket bare å få dø. Mens han sitter i solen ved sin løvhytte i utkanten av byen, lar Gud en ricinusbusk vokse opp for å kaste skygge over hans hode og fri ham fra hans mismot. Busken gledet Jona.

Men neste dag sendte Gud en mark som stakk busken så den visnet. Igjen ble profeten sint og ønsket å få dø. Da sa Herren til ham: «Du hadde omsorg for ricinusbusken, som du ikke har hatt noe arbeid med og ikke fått til å vokse opp, og som ble til på en natt og ble ødelagt på en natt. Skulle ikke jeg ha omsorg for storbyen Ninive, hvor det er mer enn tolv ganger ti tusen mennesker som ikke vet forskjell på høyre og venstre, og hvor det også er en mengde dyr?» (4,10-11)

Gud er nådig

Gud måtte lære Jona en viktig lekse om sin kjærlighet. Ja, egentlig visste han det fra før, for i kap.4,2 sier han: «For jeg vet at du er en nådig og barmhjertig Gud. Du er sen til vrede og rik på miskunn, så du angrer ulykken.» Selv om folket i Ninive var onde, hadde han likevel medynk med dem. Gud er den samme også i dag. Selv om menneskene lever borte fra Gud, er det hans vilje å frelse dem, enten de bor i storbyer eller andre steder. Derfor behøver han at noen er villig til å forkynne hans ord for dem.

For at folket i Ninive skulle vende om, måtte de først høre Guds ord. Og for at de skulle høre, måtte noen forkynne for dem. I Rom.10,14 står det: «Men hvordan kan de påkalle en de ikke tror på? Hvordan kan de tro på en de ikke har hørt om? Og hvordan kan de høre uten at noen forkynner?»

Også i dag finnes det mange store og viktige byer i verden, der ondskap og synd florerer. For at menneskene i disse storbyene skal få høre fra den Gud som elsker dem, og som vil frelse dem, må noen forkynne evangeliet på disse stedene. Hvem vil gå? Kan hende Gud vil tale til ditt hjerte slik han en gang talte til Jona?

Jona var ulydig første gangen da Gud kalte ham. Det er godt å se at Gud likevel ikke ga opp sin plan om å bruke ham i Ninive. Om vi er troløse, er vår Gud likevel trofast. Selv om vi har vært ulydige mot Guds kall, trenger det ikke å være for sent. Om vi er lydhøre og lytter til hans røst, vil han fornye sitt kall også for oss!

Bibelsitatene er fra Bibelselskapets forlag, utg. 2011.

Om byen Ninive kan du lese mer om du går inn på artikkelserien om profeten Jonas på denne siden.

Del 4: Følg meg

Jesus kaller Peter (Les: Joh.21,1-19)

I dette avsnittet møter vi syv av Jesu disipler, og en av disse var Simon Peter. De er ved Gennesaretsjøen, der Peter første gang fikk kallet fra Jesus om å følge ham. Flere år har gått, og mye har hendt siden da. Men denne dagen blir Jesu kall til Peter fornyet. Igjen sier Mesteren til ham: «Følg meg».

Peters historie

Vi vet at det var Simon Peter sin bror, Andreas, som først tok ham med seg til Jesus. «Vi har funnet Messias» var Andreas sitt vitnesbyrd til broren. Det var da Jesus gav han navnet Peter (Joh.1,40-42).

Noe senere kom Jesus til Galilea, og da han møtte de to brødrene igjen ved Gennesaretsjøen, sa han til dem: «Kom, følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere!» (Matt.4,19) Og straks fulgte de Jesus. Fiskeren Peter ble fra nå av Jesu disippel, vi kan si Jesus sin elev, og han skulle bli utdannet til menneskefisker!

Peter hadde fulgt Jesus i tre år. Han hadde vært vitne til de mange undergjerninger og mirakler som Jesus gjorde, og han hadde lyttet til Jesu forkynnelse og undervisning. Da Jesus ble tatt til fange og ble forhørt hos ypperstepresten, fulgte Peter sin Mester like inn på yppersteprestens gårdsplass. Da han stod der og varmet seg ved kullilden, var det flere som dro kjensel på han, at han var en av Jesu disipler. Og vi vet hva som hendte: Peter sviktet. Han som hadde sagt at han aldri skulle svikte sin Mester, nektet for at han kjente ham. Tre ganger fornektet han sin Herre.

Når vi nå møter Peter igjen her i vårt avsnitt, er det etter at Jesus har stått opp fra de døde. Han har allerede vist seg to ganger for disiplene, og vi vet også at han hadde vist seg en gang kun for Peter. Vi vet ikke noe om det møtet, men det er vel rimelig å tro at Peter fikk både sjelesorg og tilgivelse hos Jesus da.

Jesus åpenbarte seg enda en gang

Men så leser vi i denne teksten at Jesus åpenbarte seg «enda en gang» for disiplene, og at det skjedde ved den samme sjøen der Jesus første gang hadde kalt Peter og flere andre av sine disipler. Ved denne anledningen er syv av disiplene samlet, og om natten er de ute på sjøen og fisker. Men uten at de får fisk.

BildeDa de kommer inn til stranden etter en mislykket fisketur, står Jesus der. Men med det samme kjenner de ham ikke. Han ber dem så om å kaste ut garnet på nytt, på høyre side av båten. Da skal de få fisk. Da disiplene gjør som han sier, blir det storfangst. Ja, vi forstår ut fra teksten at det var et under at garnet ikke revnet. Og nå har de forstått at mannen på stranden er Jesus. Johannes er den første som slår det fast: «Det er Herren» sier han.

Vi leser altså om to fisketurer, der den ene er mislykket, mens de på neste tur får 153 fisker. Hva lærer vi av dette? Forskjellen på de to turene var at den første var deres egen ide, og den turen ble resultatløs. Men da de handlet på Jesus sine ord, da lyktes de. Så lærer vi altså at vårt eget strev og våre egne påfunn er til ingen nytte, mens lydighet mot Jesu ord gir resultater for Guds rike!

Da de kommer i land får de se en kullild der på stranden. Jesus hadde gjort grillen klar, og forberedte et herlig fiskemåltid for de trøtte fiskerne. Og han innbyr dem til grillfest og sier: «Kom og få mat!» For et styrkemåltid dette må ha vært for de syv disiplene, både for legemet, sjelen og deres ånd. Husk at Jesus vil holde måltid med oss også i dag. Han sier dette i Joh.åp.3,20: Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, vil jeg gå inn til ham og holde måltid, jeg med ham og han med meg.

Elsker du meg?

Etter måltidet vender Jesus seg til Peter med et spørsmål: «Simon, sønn av Johannes, elsker du meg mer enn disse?» Han bruker Peter sitt gamle navn. Kan hende han vil minne ham på hvem han er i seg selv, av naturen? Han bruker det samme navnet som han brukte første gangen han møtte Peter. Og slik blir Peter trolig minnet på det som hendte da, og hva som hadde hendt siden.

Peter svarer ja på Jesus sitt spørsmål, men uten å bruke et like sterkt ord som Jesus bruker: «Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær.» Etter å ha fått dette svaret sier Jesus: «Fø lammene mine!» To ganger til spør Jesus det samme spørsmålet. Peter ble bedrøvet over at Jesu spurte ham det samme spørsmålet for tredje gang, og han sier: «Herre, du vet alt. Du vet at jeg har deg kjær.» De tre gangene Jesus spør det samme spørsmålet, har nok minnet ham på noe som skjedde ved en annen kullild. Da hadde han fornektet sin Herre tre ganger. Nå sier han: «Herre, du vet alt». Peter visste at ingen ting var skjult for Jesus. Likevel kaller han Peter på nytt! Han fornyer kallet og oppdraget: «Vær gjeter for sauene mine!» «Fø sauene mine!»

Han som hadde sviktet får fornyet tillit! Jeg tror at mange av oss også i dag behøver et fornyet kall fra Jesus. Vi trenger å se oppdraget på nytt. Hva er vi kalt til? Også i dag er det «lam» og «sauer» som skal gjetes, og som trenger føde. Når noen har sagt ja til Jesus, da starter den egentlige jobben med å gjøre dem til Jesu disipler. Som Jesus sier i misjonsbefalingen: «lær dem å holde alt det jeg har befalt dere» (Matt.28,20).

Jesus spør egentlig kun om en ting før han fornyer sitt kall til Peter: «Elsker du meg?» Det som gjorde Jesu disipler skikket til oppdraget var at de elsket Jesus. Det er dette som må kjennetegne oss også i dag. Det er ikke vårt talent eller vår dyktighet, ikke vårt proffe utstyr, ja, ikke en gang vår kunnskap som gjelder. Det Jesus spør etter er hvordan det er med våre hjerter: «Elsker du meg?»

Kallet ble fornyet

Peter svarte ja tre ganger, og etter det forteller Jesus ham hva han har i vente. Det vil ikke bare bli en lett vei for ham. Han skal en dag møte martyrdøden. Jesus forberedte ham på dette, før han sier: «Følg meg!» Så ble altså kallet fornyet med de samme ordene som han hadde fått noen år tidligere.

Vår tekst starter med at Jesus «åpenbarte seg enda en gang» for sine disipler. Er du ikke glad for at Jesus ikke gir oss opp, selv om vi, som Peter, har sviktet. Han kommer til oss på nytt. Han vil fornye vårt kall! Om vi lar ham gjøre det, venter en spennende tid for oss. Det blir ikke bare lett. Men hva kan vel være større enn å følge Jesus? Se at nye mennesker kommer til tro på ham. Og så lære dem Jesu evige og livgivende ord!

Bibelsitatene er fra Bibelselskapets forlag, utg. 2011.

Bildet: Utsikt over Gennesaretsjøen (kalles også Galileasjøen og Tiberiassjøen).

Del 5: Gå derfor ut

Jesus kaller deg.

Vi husker spørsmålet Jesaja fikk av Gud: «Hvem vil gå for oss?» I Det nye testamente finner vi at Jesus flere ganger ber sine disipler om å gå med hans ord og være hans vitner i denne verden. Og dette gjaldt ikke bare de elleve, men er like aktuelt for oss i dag.

Til alle folkeslag

I alle de fire evangeliene finner vi at Jesus gav et klart oppdrag til sine disipler før han dro tilbake til Himmelen. I tillegg finner vi at oppdraget også kommer tydelig fram i Apostlenes gjerninger og i brevlitteraturen i Det nye testamente.

De mest kjente ordene finner vi i Matt.28,18-20: Da trådte Jesus fram og talte til dem: «Meg er gitt all makt i himmel og på jord. Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.» Her ber Jesus de elleve om å gå ut og gjøre alle folkeslag til disipler. Fokuset her er altså å undervise folkeslagene, og det de skal lære dem er alt det Jesus har befalt disiplene. Jesus lover at han vil være med dem alle dager inntil verdens ende. Og siden verdens ende enda ikke har kommet, så gjelder oppdraget – og løftet - fortsatt i dag!

I Mark.16,15-16 finner vi på nytt oppdraget fra Jesus: Og han sa til dem: «Gå ut i hele verden og forkynn evangeliet for alle mennesker! Den som tror og blir døpt, skal bli frelst; men den som ikke tror, skal bli fordømt». Igjen brukes ordene «gå ut», og det skal de gjøre i hele verden. Oppdraget er å forkynne evangeliet for alle mennesker, slik at de kan komme til tro og bli døpt. Mens fokuset i Matt.28 er undervisning, så er fokuset her evangelisering. Begge deler er nødvendig. Først må menneskene komme til tro, så døpes og læres (gjøres til disipler). De to siste versene i Mark 16 taler i tillegg om de tegn som skal følge dem som tror, se vers 17-18.

I Lukasevangeliet finner vi også en misjonsbefaling, men her brukes litt andre ord: «Slik står det skrevet: Kristus skal lide og stå opp fra de døde tredje dag, og i hans navn skal omvendelse og tilgivelse for syndene forkynnes for alle folkeslag; dere skal begynne i Jerusalem.» (Luk.24,46-47) Her sies det konkret at omvendelse og tilgivelse for syndene skal forkynnes. Og igjen skal dette gjøres for alle folkeslag. De skal begynne i Jerusalem, men skal bli i byen inntil de blir utrustet med kraft fra det høye (vers 49).

Nåde og barmhjertighet

Den tredje gangen Jesus bruker ordene «gå ut» finner vi i Joh.15,16-17: Dere har ikke utvalgt meg, men jeg har utvalgt dere og satt dere til å gå ut og bære frukt, frukt som varer. Da skal Faderen gi dere alt det dere ber om i mitt navn. Dette er mitt bud til dere: Elsk hverandre! Her taler Jesus om at han er vintreet og at disiplene er grenene. Og at han har satt dem til å gå ut og bære frukt. Han peker da på kjærlighet som denne frukt. Her er det enda et litt annet fokus: Når mennesker møter Jesu kjærlighet gjennom oss, da vil de også lytte til vårt budskap. Vi vil få se en frukt som varer.

Vi skal forkynne evangeliet, som er sannheten, og vi skal vise Guds kjærlighet og nåde gjennom barmhjertighet. Og dette er de to sidene ved Jesus, som vi så klart ser i Joh.1,17: «nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus». Det er «evangeliet om Guds nåde» vi skal vitne om, slik Paulus uttrykker det i Ap.gj.20,24, og da må denne Guds nåde og kjærlighet være til stede i våre liv.

Dette vil da komme til uttrykk overalt der evangeliet forkynnes. Forkynnelsen vil gå hånd i hånd med barmhjertighet. Dette får oss til å tenke på noe Jesus sier i Matt.25,35-36: «For jeg var sulten, og dere ga meg mat; jeg var tørst, og dere ga meg drikke; jeg var fremmed, og dere tok imot meg; jeg var naken, og dere kledde meg; jeg var syk, og dere så til meg; jeg var i fengsel, og dere besøkte meg.»

At verden trenger barmhjertighet er ikke vanskelig å se. Fattigdom og sult, krig og katastrofer, millioner på flukt, overfylte flyktningeleirer, millioner av foreldreløse barn og så videre. Er det noe vår verden behøver nå, så er det håp. Og evangeliet om Jesus Kristus er det eneste budskap som kan gi menneskene håp.

Forsoningens tjeneste

Krig og konflikter mellom folk og nasjoner har sin årsak i uforsonlighet og hat. Derfor trenger folkeslagene budskapet om forsoning. Vi har fått forsoningens tjeneste sier Paulus i 2.Kor.5,18, og videre i vers 19-20 sier han: Det var Gud som i Kristus forsonte verden med seg selv, slik at han ikke tilregner dem deres misgjerninger, og han overgav ordet om forsoningen til oss. Så er vi da utsendinger for Kristus, og det er som om Gud selv formaner gjennom oss: Vi ber dere på Kristi vegne, la dere forsone med Gud! 

Jesus kaller oss altså til å forkynne evangeliet til alle mennesker i hele verden, og til å gjøre alle folkeslag til disipler. Det er et stort oppdrag. Hvor mange folkeslag det finnes i verden er usikkert, men vi vet at det enda finnes mange folkegrupper som ikke har hørt evangeliet. I verden i dag finnes det 7,8 milliarder mennesker.

Det er ikke alle av oss som kan reise ut som misjonærer til andre land og kulturer, eller til unådde folkeslag. Men vi må be om at stadig flere kan si ja til et slikt kall! For det var dette Jesus bad oss om å gjøre. Noen av oss kan støtte de som reiser ut, ved å be for misjonærene, eller støtte dem økonomisk.

Hvem skal jeg sende?

I vår tid må vi huske at vi kan nå mennesker fra mange folkeslag også her i vårt eget land. I Norge er det over 790 000 innvandrere, fra svært mange ulike land. Mange av disse er arbeidsinnvandrere, men over 230 000 er flyktninger. Nå har vi en stor mulighet til å vinne disse menneskene for Kristus! Da må vi først av alt elske dem og vise dem Kristi kjærlighet. Bibelen taler mye om at vi skal ta oss av innflytterne og de fremmede iblant oss.

Dette er ikke en tid for å leve for seg selv. Nei, dette er tiden da Guds menighet skal reise seg i Guds kraft og gå ut i denne verden med nådens og håpets budskap. Det Gud sa til Jesaja sier han nå til oss: «Hvem skal jeg sende, og hvem vil gå for oss?» Og Jesaja svarte: «Se, her er jeg. Send meg!» Hva svarer du?

Bibelsitatene er fra Bibelselskapets forlag, utg. 1978/85.

Artikkelserie av Kåre Hindenes (april 2020).

Powered by Cornerstone